Jeg lager skrivekafé for skolebarna. Det er musikk, sjokolademelk og kjeks, og ungene skriver de kuleste historiene.
Jeg er på dagsbesøk i sjuendeklasser i regi av Hadeland Kulturskole og Den kulturelle skolesekken. Temaet er skapende skriving, og en av de tingene vi gjør, er å lage kafé.
For hvordan jobber kreative folk i byen? Jo, de sitter på kafé med hver sin datamaskin, hører på musikk, drikker kaffe og spiser noe godt.
Det er tydeligvis en kreativ metode som funker for veldig mange.
Så hvorfor skal ikke barna få prøve det samme?
Improvisert historie
Først lager vi en historie sammen.
De kommer med forslag til fem punkter:
- Hovedperson
- Drømmen eller målet til hovedpersonen
- Problemene som oppstår
- Løsning
- Avslutning
Til slutt bestemmer de en tittel til historien.
Ut fra punktene forteller jeg en historie som jeg improviserer fram der og da. Klassisk historiefortelling har slett ikke gått av moten, og det fungerer særlig bra når elevene selv har bidratt til ideene.
Kreativ kafé
Så åpner vi kafeen.
Når de har funnet på en bra tittel til en historie, rekker de opp hånda. Jeg godkjenner tittelen, og så får de forsyne seg med en boks sjokolademelk og to kjeks (Safari, om du skulle lure). Alle får skrive opp ei låt på en spilleliste, og så spiller vi fra Spotify på anlegget. (Jeg har forsøkt at alle sitter med hvert sitt headset, men det ender med at halvparten sitter på YouTube og leter etter stadig nye låter).
De får lov til å oppføre seg som de gjør på kafé, det betyr at det er lov til å småprate rolig med sidemannen.
Når de er i gang, går jeg rundt og leser hva de skriver.
Og så gir jeg ros. Bare ros!
Absolutt alle har noe som er bra i fortellingen sin! Det fortjener de å høre.
Det er morsomt å lese historiene til dem som bare taster i vei. Men det er kanskje enda morsommere når læreren kommer bort etterpå og sier «han har aldri skrevet noen ting. I dag skrev han 293 ord!»
Bra lærere!
Min rolle som inspirasjonskilde er å bygge opp barna, og få dem til å kjenne på skriveglede, kjenne at de kan være kreative. Jeg overlater den vanskelige balansen mellom å gi ros for det som er bra, og rette på det som er feil, til lærerne.
Jeg møter så mange dyktige lærere når jeg er rundt på skolene! Jeg har stor respekt for det arbeidet de gjør. De skal både inspirere, gjøre at hver enkelt elev føler seg sett hver eneste dag, de skal oppnå detaljerte læringsmål og i tillegg rydde opp i tusen sosiale situasjoner i klassen. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det. Kudos!
Jeg nøyer meg med å komme inn i klassen en skoledag og åpne kjølebagen med sjokolademelk.
Barnas mening
Så hva synes barna selv?
«Veldig bra og hyggelig. Håper du kommer tilbake! Kult med musikk.»
«Supergøy, spennende, og jeg har lært å tenke litt mer kreativt.»
«Det var kjempegøy, og jeg koste meg skikkelig.»
Lærerens mening
Lærer Ingvild Heitkøtter på Harestua skole har sjuendeklasse.
– Vi har mye å lære av en sånn måte å jobbe på, det gir oss nye ideer. Jeg tror det er godt for miljøet i klassen. De ser hverandre på en annen måte enn når de spiller fotball eller er ute i skolegården.
– Sjokolademelk og kjeks er litt gimmik, men det er også en form for å skape en positiv atmosfære. Hva tenker du om det?
-I et sånt opplegg som det her hører det helt hjemme, for å få den trivelige delen. Det er ikke om å gjøre å skrive en stil på en halvtime, dette er en helt annen situasjon. Jeg hadde også trivdes mye bedre med skrivekafé!
Hun savner tid og mulighet til å jobbe mer med kreativitet i skolen.
-De gangene vi gjør det, trives elevene mye bedre!
I etterkant av skolebesøkene inviterer Hadeland Kulturskole til to kurs i skapende skriving. Ett er et helgekurs, og det andre går over åtte torsdager. Der skal vi gå mer i dybden på historiefortelling.
Kursene er støttet av Kulturrådet.
Mer om kursene her: https://www.gran.kommune.no/skapende-skriving.472514.no.html
Les også: Flere kommentarer fra barn på kurs
Legg igjen en kommentar