Prosjekt: Tegneserier
Herregud så gøy det er når samarbeidet funker. Dette blir artig!
Jeg kjente Tora Marie Norberg såvidt fra før, men har aldri jobbet med henne. Jeg gledet meg til å møte henne og redaktørene i Fagbokforlaget til en arbeidsøkt.
Kreative rammer
Tidlig i kreative prosesser synes jeg det er viktig å avklare rammene. Her var de ytterste rammene klare: Vi skal lage 10 dobbeltsider med tegneserier, til revisjonen av leseverket «Ordriket». Førsteklassinger som er på vei til å lære å lese, er målgruppa.
Men de rammene er for vide til å jobbe med. Kreativitet krever strengere rammer. Redaktør Kine pekte på en del mulige kategorier («På skolen», «Ut på tur», «På reise», «Fritid» og noen flere ting). Men vi er så tidlig i prosessen at kapitlene i leseboka ennå ikke er bestemt. Derfor er det opp til Tora og meg å foreslå noen emner. Kravet er at «vi må ta utgangspunkt i målgruppens interesser og erfaring».
Nina Moe bød på brus, druer og twist. Og sjokoladekjeks.
Dyr i hovedrollene
Mens redaktørene gikk på gangen, eller rettere sagt lunsjrommet i Fagbokforlaget, snakket Tora og jeg om arbeidsmetoder og framdrift. Vi ble enige om flere rammer: Vi vil bruke dyr som figurer i seriene. Det er en effektiv måte å presentere figurer med gjenkjennelige egenskaper på (den lure reven, den kloke ugla, den farlige ulven). Til hvert tema vil vi lage en helsides tegneserie, og en side med to eller tre striper/enkeltruter. Disse skal være uavhengig av hverandre.
Men et viktig poeng er: Når vi har rammene, kan det hende at rammene ikke passer. Da sprenger vi rammene. Det viktigste er at det treffer barna.
Tora og jeg valgte oss et tema som seksåringen kjenner igjen: Tenner, og det å miste tenner. Så drodlet vi fram noen ideer på en time.
Tema: Tenner
Det er alltid spennende og nakent å vise fram ideer. Hvordan ville redaktørene ta dem i mot?
Heldigvis likte de dem.
Tora og jeg avtalte et møte et par uker fram i tid, og i mellomtiden skal jeg sende over skisser med ideer. Jeg sa at jeg ikke kan tegne, men nå har jeg tatt meg fanden på at noen enkle skisser, det skal jeg fasken meg klare.
En spesiell utfordring i dette prosjektet, er at leserne akkurat har lært bokstavene. Det vil også være forskjell i leseferdigheter fra starten i boka, til slutten. Så vi vil nok måtte pirke mye på hvilke ord vi kan bruke. Der har heldigvis redaktørene lærerbakgrunn og spesialkompetanse.
Viktig samarbeid
For å lage disse tegneseriene, er vi selvfølgelig avhengig av at samarbeidet mellom illustratør og meg fungerer. Men like viktig er det at samarbeidet med redaktørene sitter skikkelig. Vi må være enige om oppgaver og mål. Hvis vi snakker forbi hverandre tidlig i prosjektet, risikerer vi at vi gjør mye unødig arbeid. Derfor satser vi på å vise fram skisser underveis, slik at vi er enige om hvor vi skal. Det er viktig med struktur i kreative prosesser.
Dessuten er det viktig at tonen er god, for at prosjektet skal bli lystbetont. Det er da det blir best. Det var mye latter på det første møtet. Det lover godt.
